Majestic mountains & deep valleys (part I)

The heat was getting to me cycling towards the exit sign of Krakow city; for almost two hours I had been lost inside a pool of roads, cars and big buildings, and had somehow managed to steer myself onto the right road out of the city. A busy highway were in front of me, and my mom's voice kept repeating in my head: "You're most likely not allowed to ride on the highways," while I was searching for a smaller road close by. Every small road I chose always took me to a dead end, and forced me back onto the highway. I thought to myself that I had probably spent more time figuring out which way to go, than actually progression on my route. In less than an hour the sun would leave the world in shadows again, and I stopped by a small shop, where a woman had good news for me; I could actually ride on any road I would prefer, including the highway. The last 8 km went by smoothly before reaching a Restauracija and Motel facility on my right hand.
I had a survival test coming up; for the first time in my life I was going to camp outside all alone. A very handy hammock-tent had been bought prior to the trip, and I was ready to tick off a new challenge from my bucket list. I was a bit nervous, and had decided to ask a motel to stay in their garden to overcome the first night sleeping outdoor by myself. I wandered into the motel reception with a red face of heat and smelly clothes that were put on the previous morning, but the owner gave me a huge smile when he realized I was a foreigner.
And not just any foreigner, I came from Norway, where he had spent his summers working while doing his university degree in Poland. He was thrilled, and laughed from the bottom of his lungs when I asked to camp in the garden.
"Why don't you just stay in one of my rooms? I'll give you a huge discount, I'll be happy to give you a cheap room!" he said, but I was insisting to stay outdoors; I explained my survival trip and how I needed it to push through.
"Well, if you insist..there is unfortunately not a single tree in my garden, but there is a huge forest behind the property." he continued.
"All right," I replied, "and just out of curiosity: is it allowed to camp anywhere in the forests in Poland?"
He nodded, and told me that was no problem.
I rigged up my gear between two trees just some meters into the forest edge, and went back to the motel to get some food. The manager and owner of the place spent a few hours reminiscing back to his younger days in Norway, and told me about his passion for diving and his diving trips to South East Asia.

I entered my cocoon of a shelter around 9 pm, and I observed every single sound; was it leaves falling to the ground or animals lurking deeper into the forest? What if any animal would attack me? What if the only person who knew I was there, the manager, would come up during the night and try some sketchy move on me? A million thoughts went through my mind, and I could only sleep a couple of hours every time. Obviously, the night was only filled with my imaginative worries; no animal or human bothered me, and from 3am I slept until sunrise. I woke up laughing at my crazy fantasies and fears of sleeping outside; I had overcome the barrier, and had won another experience. 
I had early breakfast at the motel followed by a free shower the manager had promised me the previous night. Fresh and clean I hit the road, and rode my bicycle through the hilly Polish landscape with picturesque villages and majestic mountains. I was so happy to feel more confident and comfortable with my mission, and hardly stopped for any breaks. My body felt amazing and was pumping adrenaline like never before.
After getting past Sucha Beskidzka, a small town, I pulled over by a neighboring village. Somehow I managed to find a dirt road running next to a river, and stuck with that for a kilometer or two away from society.
After purchasing some bread, cheese and a relaxing beer from the supermarket, I went back to the river to wind down. On the other side of the ten meter wide stream a couple were laying down on a blanket, not even taking notice of me. It was not hard to guess what they were up to, and suddenly a form of dirty love making were about to happen. I kept my eyes on my notebook and kept on writing about my day, when I heard them talking. The girl had seen me, and pushed the guy to the side; they were pretending to be innocent like angels across the river, and in a rush they got into their car and drove off. I couldn't stop smiling about it. I went back to my tent after the sun went down and fell asleep right away. There were no thoughts running through my mind about neither animals or people that could hurt me, just a wish of another beautiful day when I would wake up again.

NORSK/NORWEGIAN:

Varmen traff meg idet jeg nærmet meg utkanten av Krakow by. Det var ett skilt med byens navn og ett kryss over, og jeg jublet innvendig; de siste to timene hadde jeg vært på villspor blant biler, kryssende veier og store bygninger, og med en stor porsjon flaks hadde jeg funnet den rette veien ut av storbyen. Foran meg lå en travel motorvei, og jeg kunne høre mammas stemme gjenta i hodet mitt: "Du har mest sannsynlig ikke lov å sykle på motorveien," og jeg søkte en mindre vei å svinge av på. Lykken fulgte meg ikke, og hver eneste landevei førte til en blindvei og tvang meg ut på den store motorveien igjen. Jeg tenkte med meg selv at jeg hadde sannsynligvis brukt mer tid på å finne veier å sykle på enn å faktisk gjøre progresjon på ruten min. Om mindre enn en time ville solen synke ned i horisonten og legge verden i mørke, og jeg stoppet ved en liten butikk hvor en dame hadde gode nyheter til meg; jeg hadde faktisk lov å sykle på hvilken som helst vei jeg ønsket. Til og med motorveien. 

Jeg fulgte den 8 km, og svingte av ved en Restauracjia & Motel fasilitet. Denne kvelden skulle en overlevelse test bli utført; jeg skulle sove ute alene for første gang i livet mitt. Ett veldig kjekt hengekøye-telt hadde blitt kjøpt før turen, og jeg var klar til å huke av enda ett punkt på bucket listen min. Jeg var litt nervøs, og hadde bestemt meg for å spørre motellet om jeg kunne rigge opp hengekøya i hagen deres for å overstige den første natta på en trygg måte. Jeg spaserte inn i resepsjonen med ett rødt ansikt av utmattelse, og svette klær jeg hadde tatt på meg morgenen i forveien. Eieren ga meg ett stort smil da han innså at jeg var en utlending.
Og ikke bare hvilken som helst utlending; jeg var fra Norge, hvor han hadde hatt travle sommerjobber mens han var student i Polen. Han var opprømt, og lo en hjertelig latter da jeg spurte om å campe i hagen hans.
"Why don't you just stay in one of my rooms? I'll give you a huge discount, I'll be happy to give you a cheap room!" sa han, men jeg insisterte på å sove ute; jeg forklarte ham overlevelses turen jeg hadde begitt meg ut på, og hvor mye jeg ønsket å gjennomføre den.
"Well, if you insist..there is unfortunately not a single tree in my garden, but there is a huge forest behind the property." fortsatte han.
"All right," svarte jeg, "and just out of curiosity: is it allowed to camp anywhere in the forests in Poland?"
Han nikket, og fortalte meg at det ikke var noe som helst problem i landet.
Jeg rigget meg opp mellom to trær bare noen få meter inn i skogen, og dro ned igjen til motellet for å dytte i meg litt mat. Hotell eieren brukte ett par timer på å mimre tilbake til sine yngre dager i Oslos gater, og fortalte meg om lidenskapen for dykking samt de årlige turene til Sørøst-Asia for å utvikle lidenskapen.
Jeg ruslet tilbake til skogen og hengekøya mi rundt klokken ni, og observerte hver minste lyd; var det løv som falt på bakken eller dyr som lusket seg gjennom skogen? Hva om ett dyr ville angripe meg? Hva om den eneste personen som visste jeg var her, eieren på motellet, ville utnytte sjansen til å prøve seg på noen ufyselige trekk i løpet av natta? En million tanker løp gjennom hodet mitt, og jeg våknet med ett par timers mellomrom. Selvfølgelig var mine fantasifulle tanker bare oppspinn; ingen menneske og ingen dyr kom i nærheten av meg, og de siste timene før soloppgang sov jeg tryggere enn tidligere. Jeg våknet opp og lo av de surrealistiske fantasiene skapt av frykten for det ukjente. Jeg hadde klart å komme meg over barrieren, og hadde overvunnet enda en sperre i sinnet mitt.

Jeg spiste frokost på motellet, fulgt opp av en gratis dusj som eieren hadde lovet meg kvelden i forveien. Ren og oppladet hev jeg meg på sykkelen og tråkket meg gjennom det bølgete polske landskapet, fullt av små landsbyer, dype daler og høye fjell. Jeg gledet meg så mye over følelsen av selvmestring og den utfordrende oppgaven jeg hadde begitt meg ut på, at jeg nesten glemte å ta meg pauser. Kroppen føltes sterk og pumpet adrenalin som aldri før.

Etter å ha passert Sucha Beskidzka, en liten by, svingte jeg av ved en liten landsby for å finne ett sted å slå leir. Jeg letet meg frem til en liten gjørmete vei som strakk seg langs en elv, og fulgte den ett par kilometer innover.
Etter å ha kjøpt ett stykke brød, litt ost og en avslappende øl fra en sklep (butikk), dro jeg tilbake til elvebredden for å roe meg ned etter en lang økt. På den andre siden av den ti meter brede elven, lå ett kjærestepar på ett teppe. De merket ikke at jeg hadde dukket opp. Det var ikke vanskelig å forstå hva de var i god gang med å gjøre; en heftig kjærlighetserklæring var i ferd med å starte. Jeg holdt øynene ned i notisblokken min og fortsatte å skrive om dagen min. Plutselig hørte jeg stemmer fra andre siden av elven. Jenta hadde oppdaget meg, og dyttet gutten til siden; så ble de sittende og late som om ingenting hadde skjedd, uskyldige som småbarn, før de hev seg i bilen og kjørte avgårde.
Jeg klarte ikke slutte å smile av de forelskede ungdommene. Like etter solnedgang ruslet jeg tilbake til hengekøya mi og falt i dyp søvn med en gang. Det var ingen tanker som løp rundt i hodet mitt om hverken mennesker eller dyr som kunne skade meg, bare ett ønske om nok en nydelig dag når jeg våknet opp igjen.

- M