Tour anno 2011/2012 overview

 

Goa, India - 2011

After returning to the great Kingdom of Norway late 2010, I knew where I felt home; on the road, with smiling Asians surrounding me with their hospitality, nice weather and adventures. As thousands of other backpackers, my goal was to save up money for my next "travel-fix", and then buy a one-way ticket and go wherever the wind blew me. My one-way ticket was bound to India, after two weeks of relaxation and swimming at overcrowded-touristspot number one in the Philippines; Boracay Island.

I found my way to India, and really just went where the wind blew me; which took me from rivers with crocodiles to rural villages to awkward language barriers; to drop dead gorgeous mountains to yoga lessons to beautiful friendships. And that was just India. I went on to unexplored Bangladesh, touristy Thailand, multicultural Malaysia, developed Singapore; stopped by the tiny oil state of Brunei, cruised around mountains and seas in the Philippines, before returning to both Thailand and Malaysia.

After seven months on the road, I was broke and stubborn, still wanting to be in Asia. I was not ready to go back to Europe or anywhere close to Norway, and decided to stay put in the Far East. I ended my trial in Kuala Lumpur, Malaysias capital, to get my Chinese visa sorted out. Up in Beijing I had scored an English teacher job in a kindergarten, which gave me the opportunity to actually work and live in Asia.

M

  Manila, the Philippines - Boracay, the Philippines - Kuala Lumpur, Malaysia - Chennai, India - State of Goa, India - Mumbai, India - Calcutta, India - Sunderbans, India - Varanasi, India - Guwahati, India - State of Meghalaya, India - Mankachar, India - Dhaka, Bangladesh - Chittagong, Bangladesh - Bandarban, Bangladesh - Rangamati, Bangladesh - Hatyia, Bangladesh - Bangkok, Thailand - Penang, Malaysia - Singapore - Kuching, Malaysia - Miri, Malaysia - BSB, Brunei - Kota Kinabalu, Malaysia - Angeles, the Philippines - Manila, the Philippines - Boracay, the Philippines - Romblon province, the Philippines - Kalibo, the Philippines - Iloilo, the Philippines - Baguio, the Philippines - San Juan, the Philippines - Sagada, the Philippines - Kalinga province, the Philippines - Kabayan, the Philippines - Koh Tao, Thailand - Kuala Lumpur, Malaysia - Shenzen, China - Beijing, China.

Etter å returnere til kongeriket Norge sent i 2010, visste jeg hvor jeg følte meg hjemme; på loffen, med smilende asiatere rundt meg med deres gjestfrihet, varm sol og spennende opplevelser. Som tusenvis av andre backpackere, var målet mitt å bare spare penger til ett nytt "reise-fix", for å kjøpe en enveis-billett og se hvor vinden blåste èn. Min enveis-billett var kartlagt til India, etter en kort ferie med avslapping og svømming på den overfylte, overdådige turiststranda Boracay; Filippinenes nummer èn feriedestinasjon. 

Jeg fant veien til India gjennom Kuala Lumpur, og ble virkelig bare blåst med vinden; noe som tok meg fra elvebredden med krokodiller til bortgjemte landsbyer til pinlige språkbarrierer; til ubeskrivelige fjelltopper til yogatimer til varige vennskap. Og det var bare i India. Jeg satte kursen videre til uutforskede Bangladesh, turistfylte Thailand, multikulturelle Malaysia, i-landet Singapore; fant frem til naturrike Borneo (Malaysia), stoppet innom oljestaten Brunei, veklset mellom majestetiske fjell og laid-back strender på Filippinene, før jeg igjen satte bein i Thailand og Malaysia. 

Etter syv måneder med sekken på ryggen, var jeg blakk og sta; jeg ville fortsatt være i Asia. Jeg var ikke klar til å dra tilbake til Europa eller tenke tanken på Norge, og bestemte meg for å bli i eksotiske Østen. Veien min tok en ende i Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad, for å ordne visum til Kina. I Beijing hadde jeg en engelsklærer jobb i en barnehage som ventet meg; noe som ga meg muligheten til å jobbe og leve videre i verdensdelen jeg knyttet emosjonelle bånd med.

M

 

Kalinga, the Philippines - 2012

Tour anno 2010

My first route through Asia, 2010

By the end of August in 2010, I was ready to take off for the first time. 18 years old and no clue what I was getting myself into; the route I had mapped out didn't quite push through. I was narrow-minded towards how big the world really is, and arrogant towards what kind of beauty I could experience and feel around me in villages and off-track. In fact, my first mapping revealed 7 countries - and all I wanted to see was each capital. Now, let's say the horizon has expanded to the actual scale of Mother Earth, and I do believe that each little patch of land has the ability to inspire whoever visits.

When I found myself on a flight going back to Norway mid-December 2010, my path had gone astray from my original (whom was indeed non-original) plan and turned into the following:

Beijing, China - Dali, China - Kunming, China - Hanoi, Vietnam - Halong Bay, Vietnam - Singapore - Manila, the Philippines - Boracay, the Philippines - Kalibo, the Philippines

M

  

NORWEGIAN/NORSK:

Mot slutten av august 2010, var jeg klar til avreise første gang. 18 år gammel og null snøring om hva jeg dro meg selv inn i; ruten jeg hadde kartlagt ble mildt sagt snudd på hodet. Jeg var litt sneversynt om hvor stor verden virkelig var, og arrogant mot hvilken skjønnhet jeg kunne oppleve og føle i landsbyer og på baksiden av turistbeltene. Nå ler jeg over den første ruten min, som besto av 7 land - og alt jeg skulle besøke var hovedstedene. I dag har jeg fått ett litt mer realistisk syn på Moder Jord, og jeg holder fast i troen på at hver lille flekk med jord har muligheten til å inspirere dem som besøker det. 

Når jeg befant meg på ett fly tilbake til Norge i midten av desember samme år, hadde stien min forvillet seg litt bort fra den orginale (som var veldig uorginal, i utgangspunktet) idèen, og ble erstattet med dette:

Beijing, Kina - Dali, Kina - Kunming, Kina - Hanoi, Vietnam - Halong Bay, Vietnam - Singapore - Manila, Filippinene - Boracay, Filippinene - Kalibo, Filippinene

M

Heart of a backpacker

I was captivated from the very first second. Stepping out from Beijing International Airport; smelling the pollution, feeling the chaotic atmosphere by the taxi stand. 
"I am prepared," I thought and slowly pulled up my hostel reservation that I printed due to my journey. Calmly, I handed it to the taxi driver, whom turned from human being to a glowing question mark in seconds; he had no idea what those Latin letters said. 
I took a minute to enjoy that I already had found what I was looking for. A world so very distant from the one I had spent my first eighteen years in. I was breathing it, hearing it, seeing it, feeling it and embracing it all in a 360 degree angle. 

Beijing still has a special place in my heart; but during the past 4 years I´ve been able to venture myself through many other places, and I have realized how much there really is to explore on planet Earth. I´ve lost count on how many times people have told me I´m well traveled, but all I know is that there is plenty of more to see. 

Since 2010 my path has gone through jungles in Malaysia, Vietnam, the Philippines, India and Bangladesh; hitchhiking in a car through Brunei; exploring rural tribes in India, Bangladesh and the Philippines; bumming around on beaches and streets selling self-made bracelets when the budget gets tight; snorkeling with sharks in Thailand; been dancing to long-lost Western hits in upscale clubs in several Asian capital cities; crossed borders barefoot....and so much more.

And my traveling adventure has just began.


M

NORWEGIAN/NORSK:
Jeg var målløs fra første øyeblikk. Det å stige ut fra flyplassen i Beijing; og lukte eksosen, kjenne på følelsen av kaoset i luften vekket nysgjerrigheten min. 
"Jeg er forberedt," tenkte jeg og lirket hostell reservasjonen min opp av veska. Jeg overleverte den til taxisjåføren, som straks ble til ett stort spørsmålstegn; han hadde ingen anelse om hva disse latinske bokstavene sa. 
Jeg pustet dypt og nøt øyeblikket. Allerede etter fem minutter hadde jeg funnet det jeg letet etter; en verden helt ulik fra den jeg hadde omgitt meg i de første atten årene av livet mitt. Nå kunne jeg puste det, høre det, se det, føle det og omfavne det i en 360 graders vinkel.

Beijing har fortsatt en helt spesiell plass i hjertet mitt, men i løpet av de siste fire årene har jeg hatt muligheten til å oppleve ett mangfold av andre steder; og forstått at det faktisk er nesten uendelig mye å se på planeten vår. Jeg har mistet tellingen på hvor mange kommentarer jeg har mottat om hvor bereist jeg er, men jeg vet så alt for godt at det er så mange flere steder å reise til. 

Stien min har vaklet meg gjennom jungel og grotter i Malaysia, Vietnam, Filippinene, India, Bangladesh; det har blitt haiket gjennom den lille oljestaten Brunei; utforsket forlatte landsbyer i India, Bangladesh, Filippinene; loffet rundt på strender og gatehjørner for å selge selvlagede armbånd når budsjettet strammer; snorklet med haier i Thailand; danset til utdaterte hitslagere fra Vesten på moderne nattklubber rundt omkring i Asia; krysset landegrenser til fots og uten sko på bena.... og så mye mer.

Og mitt eventyr har så vidt begynt.


M