Goa, India - 2011
After returning to the great Kingdom of Norway late 2010, I knew where I felt home; on the road, with smiling Asians surrounding me with their hospitality, nice weather and adventures. As thousands of other backpackers, my goal was to save up money for my next "travel-fix", and then buy a one-way ticket and go wherever the wind blew me. My one-way ticket was bound to India, after two weeks of relaxation and swimming at overcrowded-touristspot number one in the Philippines; Boracay Island.
I found my way to India, and really just went where the wind blew me; which took me from rivers with crocodiles to rural villages to awkward language barriers; to drop dead gorgeous mountains to yoga lessons to beautiful friendships. And that was just India. I went on to unexplored Bangladesh, touristy Thailand, multicultural Malaysia, developed Singapore; stopped by the tiny oil state of Brunei, cruised around mountains and seas in the Philippines, before returning to both Thailand and Malaysia.
After seven months on the road, I was broke and stubborn, still wanting to be in Asia. I was not ready to go back to Europe or anywhere close to Norway, and decided to stay put in the Far East. I ended my trial in Kuala Lumpur, Malaysias capital, to get my Chinese visa sorted out. Up in Beijing I had scored an English teacher job in a kindergarten, which gave me the opportunity to actually work and live in Asia.
M
Manila, the Philippines - Boracay, the Philippines - Kuala Lumpur, Malaysia - Chennai, India - State of Goa, India - Mumbai, India - Calcutta, India - Sunderbans, India - Varanasi, India - Guwahati, India - State of Meghalaya, India - Mankachar, India - Dhaka, Bangladesh - Chittagong, Bangladesh - Bandarban, Bangladesh - Rangamati, Bangladesh - Hatyia, Bangladesh - Bangkok, Thailand - Penang, Malaysia - Singapore - Kuching, Malaysia - Miri, Malaysia - BSB, Brunei - Kota Kinabalu, Malaysia - Angeles, the Philippines - Manila, the Philippines - Boracay, the Philippines - Romblon province, the Philippines - Kalibo, the Philippines - Iloilo, the Philippines - Baguio, the Philippines - San Juan, the Philippines - Sagada, the Philippines - Kalinga province, the Philippines - Kabayan, the Philippines - Koh Tao, Thailand - Kuala Lumpur, Malaysia - Shenzen, China - Beijing, China.
Etter å returnere til kongeriket Norge sent i 2010, visste jeg hvor jeg følte meg hjemme; på loffen, med smilende asiatere rundt meg med deres gjestfrihet, varm sol og spennende opplevelser. Som tusenvis av andre backpackere, var målet mitt å bare spare penger til ett nytt "reise-fix", for å kjøpe en enveis-billett og se hvor vinden blåste èn. Min enveis-billett var kartlagt til India, etter en kort ferie med avslapping og svømming på den overfylte, overdådige turiststranda Boracay; Filippinenes nummer èn feriedestinasjon.
Jeg fant veien til India gjennom Kuala Lumpur, og ble virkelig bare blåst med vinden; noe som tok meg fra elvebredden med krokodiller til bortgjemte landsbyer til pinlige språkbarrierer; til ubeskrivelige fjelltopper til yogatimer til varige vennskap. Og det var bare i India. Jeg satte kursen videre til uutforskede Bangladesh, turistfylte Thailand, multikulturelle Malaysia, i-landet Singapore; fant frem til naturrike Borneo (Malaysia), stoppet innom oljestaten Brunei, veklset mellom majestetiske fjell og laid-back strender på Filippinene, før jeg igjen satte bein i Thailand og Malaysia.
Etter syv måneder med sekken på ryggen, var jeg blakk og sta; jeg ville fortsatt være i Asia. Jeg var ikke klar til å dra tilbake til Europa eller tenke tanken på Norge, og bestemte meg for å bli i eksotiske Østen. Veien min tok en ende i Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad, for å ordne visum til Kina. I Beijing hadde jeg en engelsklærer jobb i en barnehage som ventet meg; noe som ga meg muligheten til å jobbe og leve videre i verdensdelen jeg knyttet emosjonelle bånd med.
M
Kalinga, the Philippines - 2012
No comments:
Post a Comment