"Nå er vi riktig klar for tur!" smilte Anna, den fantastiske kollegaen jeg hadde jobbet med gjennom tykt og tynt og travelt med hele sommeren.
I paranoia for å bli stoppet i Sverige med polske skilt og svensk klistremerke, hadde jeg omgjort S-en til ett fredelig og halvskjevt ying yang symbol.
Volvoen var fullstappet, og vi lirket oss selv inn mellom alle sakene.
Anna spøkte og lo over å garantert være den første som ble stoppet ut av Norge og kunne svare "Det var jo billig i Norge jo!" når tollerne ville ha svar på hvorfor vi hadde så mye i bilen. Hun var en latterfull, sterk kvinne i sin beste alder, Anna. Hun hadde bosatt seg i Polen med mann og barn, og var full av historier fra alle restaurantene hun hadde jobbet på gjennom hele min livstid, samt full av livsglede og pågangsmot. Hele sommeren hadde jeg beundret livsstilen hennes, fulgt stressende ordre fra henne på jobb, og opprettet ett varmt vennskap utenfor jobbtiden.
Nå var vi klar for en kjøretur til den lille byen hun hadde bosatt seg i Polen; Uniescie.
I paranoia for å bli stoppet i Sverige med polske skilt og svensk klistremerke, hadde jeg omgjort S-en til ett fredelig og halvskjevt ying yang symbol.
Volvoen var fullstappet, og vi lirket oss selv inn mellom alle sakene.
Anna spøkte og lo over å garantert være den første som ble stoppet ut av Norge og kunne svare "Det var jo billig i Norge jo!" når tollerne ville ha svar på hvorfor vi hadde så mye i bilen. Hun var en latterfull, sterk kvinne i sin beste alder, Anna. Hun hadde bosatt seg i Polen med mann og barn, og var full av historier fra alle restaurantene hun hadde jobbet på gjennom hele min livstid, samt full av livsglede og pågangsmot. Hele sommeren hadde jeg beundret livsstilen hennes, fulgt stressende ordre fra henne på jobb, og opprettet ett varmt vennskap utenfor jobbtiden.
Nå var vi klar for en kjøretur til den lille byen hun hadde bosatt seg i Polen; Uniescie.
Etter å være litt lost langs veiene, en nydelig gåtur i den vesle svenske byen Ysta, rockemusikk fra 80 og 90 tallet pumpende på stereoen, og ett par flasker av min hjemmelagede vin (ikke kombinert med kjøringen, så klart), befant vi oss etter to døgn på polske veier; endelig kunne jeg si farvel til skandinaviske livsstiler frem til neste sommer. Jeg hadde ingenting annet enn en åpen vei foran meg, og livet kunne knapt bli bedre.
Vel fremme i Uniescie, ble vi møtt av hennes langhårede, laid back mann med kallenavn Jesus, og deres nydelige spretne ni år gamle jente, Natalia. Alle hjalp til å pakke ut av bilen; og så var det gaveutdeling som rene julaften i hybelleiligheten de vanligvis leide ut om sommeren.
De neste dagene fyltes med avslapning, utflukter og koselige sammenkomster. Jeg og Natalia drev med yoga, armbånd fletting og maling; interessante venner samlet seg under parasollen i bakgården med deling av historier og øl; Annas svigermor som overfôret meg på herlig hjemmelaget polsk mat med ingredienser fra hagen; besøk til kritthvite strender og grafitti belagte bunkerse fra 2.verdenskrig ble utforsket på tunge tøffe motorsykler; riving og renovering av deres 108 gamle hus ble satt i gang; og en second hand sykkel ble kjøpt. Jeg var nesten klar for en sykkeltur som skulle ta meg fra Polen til Serbia, gjennom Slovakia og Ungarn. Den originale planen omfattet litt flere land, men som jeg har utdypet tidligere i bloggen; planer er greit å ha, men planer er kjedelige å følge.
Det eneste som manglet til turen min var bagasjebrett og en måte å feste den store sekken min på, noe Jesus tok hånd om.
En dag før avreise sto han klar med min nye reisepartner og mitt nye fremkomstmiddel; den oransje og grå Wheelers 3900 sykkelen min var blitt utstyrt med ett blått solid bagasjebrett, samt en lur måte å få hektet sekken oppå det.
Jeg var klar, og forlot Uniescie med en åpen invitasjon om ett ekstra-hjem og hjertelige familie relasjoner.
En dag før avreise sto han klar med min nye reisepartner og mitt nye fremkomstmiddel; den oransje og grå Wheelers 3900 sykkelen min var blitt utstyrt med ett blått solid bagasjebrett, samt en lur måte å få hektet sekken oppå det.
Jeg var klar, og forlot Uniescie med en åpen invitasjon om ett ekstra-hjem og hjertelige familie relasjoner.
"We're ready and packed to go!" Anna smiled to me. She had been my colleague throughout the busy summer in the Norwegian restaurant. Struck by paranoia of getting fined for having both a Polish number plate and a Swedish sticker on the car, I had used my creative skills to transform the S-sticker into a peaceful and somewhat abstract shaped Ying yang symbol.
The old school blue Volvo were systematically and fully packed, and we slowly fitted ourselves into the chaos of boxes and bags.
Anna was giggling over the thought of being pulled over by the Norwegian boarder and being the first in the history whom would reply with "It's really cheap in Norway!" while the customs would drop questions about the heavy load of baggage. She was an empowered and warm person in her best age.
Some years back she had moved to Poland with her Polish boyfriend and children, and were always ready to share a story from one of the many restaurants she had worked at since I first were born, and always loaded with energy and thrive. All summer long I had envied her lifestyle, followed her orders at work, and created a warm friendship during our free time. Now she had invited me home to her life in the small town of Uniescie, and we had a long drive ahead of us.
The old school blue Volvo were systematically and fully packed, and we slowly fitted ourselves into the chaos of boxes and bags.
Anna was giggling over the thought of being pulled over by the Norwegian boarder and being the first in the history whom would reply with "It's really cheap in Norway!" while the customs would drop questions about the heavy load of baggage. She was an empowered and warm person in her best age.
Some years back she had moved to Poland with her Polish boyfriend and children, and were always ready to share a story from one of the many restaurants she had worked at since I first were born, and always loaded with energy and thrive. All summer long I had envied her lifestyle, followed her orders at work, and created a warm friendship during our free time. Now she had invited me home to her life in the small town of Uniescie, and we had a long drive ahead of us.
After being a bit lost along the road, having a beautiful stroll through the narrow streets of Ysta in Sweden, listening to rocking beats from the Golden 80's and 90's, and swallowing a couple of bottles of my homemade wine (no, not combined with the driving), we found ourselves touching Polish land; I could finally wave a big goodbye to the Scandinavian lifestyle until next summer. Once again I had nothing but the open road in front of me, and the feeling of freedom bubbled around my bloodstream.
When reaching Uniescie, we were welcomed by her longhaired, laid back man known by the nickname Jesus, and their adorable hyper nine year old daughter, Natalia. All four of us started the mission of unloading the car, before a dealing out gifts from the boxes like a Christmas Morning took place in the small apartment they normally rented to tourists during the summer.
I was gonna stay in one of them, as the season were over and most of the shops shut down. Uniescie was a quiet town during the winter, and one of the top tourist spots during the months of sunshine and warmth.
I was gonna stay in one of them, as the season were over and most of the shops shut down. Uniescie was a quiet town during the winter, and one of the top tourist spots during the months of sunshine and warmth.
The following week were filled with relaxation, executions and lovely gatherings. Natalia and I were doing yoga, braiding bracelets and painting on canvases; interesting friends got together under the Heineken parasol in the backyard over stories and beers; Annas mother-in-law overfed me on her delicious, mostly homegrown, Polish food; visits to sandy powder beaches and bunkers sprayed full of grafitti from World War II were made on powerful motorbikes; renovation of their 108 year old house kicked off with several helping hands; and a second hand bicycle were purchased. I was ready for a bicycle trip through Eastern Europe, and I didn't stick to my original route at all. But I've already specified earlier in the blog; plans can be helpful, but plans should change along with the experiences on the road. I did follow my start and ending point though; from Poland to Serbia.
The only thing missing was a luggage board and a technique to strap my big bag onto it, which handyman Jesus hooked me up with. One day before my train was departing from Uniescie, he presented my new travel partner to me; my Wheeler 3900 mountain bike, now equipped with a bright blue board on the back and a proper creative way to attach my baggage. I was ready, and left Uniescie with an open invitation to a second home and warm family relations.
- M
